Den åndelige verden II
av John Aage Rødseth
Vi lever i to verdener, en materiell og synlig verden, og en åndelig og usynlig verden. Vi har del i begge disse to verdener, og det utspilles en kamp i mellom disse to. Det er en kamp som handler om kontrollen over menneskeheten og skaperverket. En kamp mellom lysets rike, som består av Gud og Hans engler, og djevelen og mørkets rike. Mørkets rike består av altså av djevelen og hans falne engler, og de demoner og åndsmakter som er tilhørlige til mørkets rike. Det er dessuten en rangordning iblant Guds engler, og mest sannsynligvis også iblant djevelens engler og demoner.
Demoner er fulle av frykt, og er drevet av redsel og hat. En redsel som de har for sin herre djevelen, som er en ubarmhjertig og hard herre. De drives av hatet til oss mennesker. De kjenner sin dom og fremtid, og de er hvileløse ånder som drar hvileløst omkring. Deres oppgave er å ødelegge mennesker og holde oss i et åndelig mørke. Djevelen og hans hærskarer har en autoritet, som er over det naturlige menneske på jorden. Derimot har han ingen autoritet over det nye i gjenfødte menneske.
2.kor.4. 3-4
Djevelen forblinder mennesker, og denne tidsalderens gud forblinder tanker og sinn. Dette slik at menneskene ikke skal se lyset fra herlighetens evangelium. Han prøver å forvrenge oss fra Guds rette veier og sannheter. Han bruker vår falne natur til å forvirre og forblinde oss. Han sender tvil, usikkerhet, og andre følelser inn i oss. Den falne naturen i oss gir veldig lett etter for diverse fristelser. Den falne naturen i oss er ikke dominerende og ledende, men siden vi er under forgjengelighet så er vi utsatt for påvirkning og innflytelse.
Djevelen liker vår menneskelige natur, og han liker det som er i den. Han kjenner til oss, og det er noe ved oss som virker tiltrekkende på han. Det er kontrollen over menneske som er hans drivkraft.
Job.1.6-7
Det er en åndelig krig og virkelighet, og djevelen har en vis autoritet. Derimot er djevelen begrenset, og han kan bare være på et sted. Han har demoner som kan forflytte seg, men disse er også begrenset til å kun være på et sted av gangen. Det er bare Gud som kan være over alt. Det er bare Gud som kan bevege seg i tid og rom. Gud disponerer sine engler på en annen måte enn djevelen disponerer sine.
Guds sønner som nok er englene, kommer fram foran Gud. Gud spør satan hvor han kommer fra, og han svarer Gud: "Fra å flakke omkring på jorden, og fra å vandre fram og tilbake på den". Djevelen farer omkring, og han vandrer frem og tilbake på jorden. Han beveger seg også i det åndelige, men han er begrenset også der, til å bare bli på et sted i gangen.
Åp.2.12-13
I Pergamon var det en trone for djevelen, og han bodde der for en tid. Derfra administrerte han mest sannsynlig sine demoner. Det blomstret frem en flora av avgudsdyrkelse i Pergamon, og Pergamon var et senter for keiserdyrkelse og annen avgudsdyrkelse. Djevelen hadde sin trone i Pergamon. Det var et tempel på fjellet, og der de dyrket Athena, Dionysus og Zeus. Dessuten utenfor byen Pergamon, var det en helligdom der de dyrket Asclepius. Han var legekunstens gud, og han ble dyrket under bildet av en slange.
Åp.12.11
Vi har Jesu blod som beskytter oss, og blodet har seiret over djevelen. Blodet åpenbarer og forkynner for djevelen og hans falne engler og demoner. Blodets budskap har en autoritet og posisjon i den åndelige verden og i materielle verden.
Vi er et hellig presteskap, og Jesu navn er på våre lepper. Vi lever i en velsignelse som himmelens Gud har gitt oss. Vi er nye skapninger med en i gjenfødte ånd, en ånd som Gud har lagt i oss. Dette slik at vi virkelig skal seire. Dette har også gjort oss til et eiendomsfolk, og til en utvalgt ætt. En ætt av medarvinger og levende steiner. Mørkets rike er underlagt oss, og vi har autoritet over alt fiendens velde. Vi skal trå på slanger og skorpioner fordi Kristus er i oss, og Jesus er seierherren.
1. Joh.4.1-6
Vi er av Gud, og Kristus bor i oss. Vi har seiret over mørkets rike, og Han som bor i oss er sterkere enn han som bor i verden. Verden er under djevelen sin innflytelse frem til dommen ved den store hvite trone
Derfor trenger vi å skille mellom ting i den usynlige verden. Vi må også skille mellom hva som er fra Gud og hva som er fra djevelen. Vi skal ikke tro enhver ånd, men vi skal prøve åndene om de er av Gud. Dette fordi at denne verden ligger i en forføring, og det er nok av falske profeter. Vi kjenner Guds Ånd igjen ved at den bekjenner Jesus. Bekjenner Jesus Kristus som den korsfestete og oppstandene. De ånder som ikke bekjenner dette, er heller ikke av Gud.
Vi skal kunne skille mellom dette, og vi må ikke la oss forføres, verken av demoner eller mennesker. Heller ikke av vår egen kjødlighet og stridighet. Våre følelser gjør at vi ikke ser tydelig inn i den usynlige verden, og dermed klarer å skille mellom det som er der.
Demonene prøver å holde oss i et åndelig mørke. De skaper vrangforestillinger, menneskelige holdninger og oppfatninger av alle ting. Dette gjelder også andre religioner, og andre alternative åndelige opplevelser og svar. De gjennomsyrer nasjoner, områder, land og regjeringer. De legger sin påvirkning på menneskenes holdninger der. Derfor finner du alltid en sammensetning mellom menneskers holdninger på et sted, og den demoniske innflytelse som finnes der.
Efs.2.1-2
Vi ser at fyrsten over luftens makt er en ånd. En ånd som er virksom i ulydighetens barn, og ulydighetens barn er de som ikke har tatt imot Jesus. Vi var også det engang, men så ble vi levendegjort. Dette selv om vi var døde, i våre overtredelser og synder.
Djevelen og hans demoner lever og påvirker i denne tidsalder, og verden ligger i en innflytelse og forføring under dette. Kampen mellom Israel og araberne er et bilde på dette. Hvis du taler Israel sin sak så vil du merke motstand med engang. En løgnens ånd har bedratt verden, til å tro at araberne lider. Israel har blitt den store stygge ulven, men dette stemmer ikke.
Det er slik at demoner ikke frykter alle kristne. De frykter de kristne som kjenner sin posisjon. Demonene vet at hvis vi er bevist den posisjonen som vi har i Kristus, så er vi også klar over at vi står over dem, både i autoritet og posisjon.
Jud.6-10
Erkeengelen Mikal våget ikke å spotte djevelen når han stred med han om Moses sitt legeme. Han overlot oppgaven til Gud, og henviste dermed til en høyere makt. Han sa til djevelen: "Herren refse deg". Vi skal ikke tale nedsettende eller spottende om mørkets makter. Vi skal heller ikke være respektløse og fleipe og latterliggjøre dem. Vi skal heller ikke utfordre demoner uten grunn, men vi skal heller ikke frykte dem. Vi skal vite hvem vi er og at vi er over dem. Vi skal ikke latterliggjøre dem, men la dem kjenne autoriteten i Kristus. Demoner og åndsmakter kjenner til denne autoriteten, og de frykter den posisjon som vi har.
De styrer og regjerer i denne verden igjennom mennesker. Mennesker som har kommet inn under deres innflytelse. Englefyrsten Mikals kamp med djevelen viser oss at djevelen har beholdt noe av sin makt etter fallet. Når Mikal tiltaler djevelen, så er det med en vis respekt som viser at djevelen var en av de høyeste englene.
Disse falne engler og demoner har territoriumer som de vokter over. Det er byer, land og bygder som er underlagt og influert av dem. Det er flere slike onde ånds fyrster som har meget høy rang. De holder millioner av mennesker under seg, og de har demonfyrster og andre under seg som har ansvaret for land og områder.
Vi har en autoritet som gjør at vi står over demoner. Vi har en autoritet i Kristus Jesus som gjør at vi ikke skal frykte, verken demoner eller falne engler. Vi vet at de frykter Jesus som bor i oss.
Dan.10.12-20
Englefyrsten Gabriel viser seg for Daniel, og vi kan se litt inn i den åndelige verden. Han sier at Daniels bønn er hørt, og at Gud har sendte ut sine engler. Dermed oppstod det en kamp i den åndelige verden. Daniels bønn handlet om Israel, og om utfrielse fra 70 årlige fangenskap i Babylon. Djevelen ville ikke slippe Israel, og hans bud etter fyrsten over Persia viser oss dette. Fyrsten av Persia var den falne engelen som hersket over Persia og det babylonske rike, og sannsynligvis den mest mektige falne engel på denne tiden.
Dette er en kamp mellom Persias fyrste med sine demoner, og Gabriel med sine engler. En kamp som varer i 21 dager. Det ser ut som om fyrsten over Persia vinner, men så kommer englefyrsten Mikal. Han er en av de fremste av Guds engler. Gabriel drar med bud til Daniel, og han avslutter besøket med å si: "Nå må jeg vende tilbake for å stride mot Persias fyrste, og når jeg har dratt ut, så skal sannelig fyrsten over Grekenland komme".
Persias fyrste fikk problemer med Mikal, og derfor utkommanderes fyrsten over Grekenland. Fyrsten over Grekenland kommer, med sine demoner for å bistå Persias fyrste. Dette er to fyrster med enorm påvirkning, og avgudsdyrkelse i stort format kjennetegnet disse områdene og landene.
Det samme ser vi i dag, og overalt finnes det samme bildet. Det som i skjer synlig på jorden, er et avbilde av det som skjer i det usynlige. Midt-Østen er et slikt eksempel og det er ingen politisk kamp der, men derimot en åndelig kamp.
Gabriel sa til Daniel: "Det er ikke en som stiller opp for å styrke meg mot disse, foruten Mikal, deres fyrste". Englefyrsten Mikal er Israels fyrste, og han vokter over Israel. Det er klart at landene rundt Israel har sine problemer når Mikal regjerer. Det tales også om Persias konger, og dette er åndsmakter som har demoner under seg. Det er en klar rangording iblant de falne engler og demoner, men også i blant Guds engler. Guds engler vokter også over sine land og landområder, og det er klare paralleller mellom disse to rikene. Det vesentlige er at Guds rike er vinneren.
Vi skal ikke fokusere på mørkets falne engler, men på Guds engler. Det er de englene vi skal møte. Bønn er makt og innflytelse, og bønn beveger denne verdenen. Disse englene, om de er falne eller ikke, rører de på seg når vi ber til Gud. Derfor må du ikke gi opp å be, fordi da har vi allerede tapt. Det viser oss viktigheten med utholdenhet når vi er i bønn.